Flere får hjelp  

- Menneskene vi møter er en veldig sårbar gruppe. Vi bruker lang tid på å opparbeide tillit og på å finne de riktige hjelpetiltakene. Heldigvis får vi tilbakemelding fra mange brukere om at de får en bedre livskvalitet, sier Birgit Rød.

Først i Norge
ACT står for Assertiv Community Treatment, og betyr rett og slett et oppsøkende behandlingsteam. ACT-teamet i Mossereigonen var det første av sitt slag i Norge da det startet opp i 2007. Siden den gang har teamet behandlet ca. 70 personer. Teamet består av psykiater, psykolog, vernepleier, sosionom, psykiatrisk sykepleier og helsesekretær fra Sykehuset Østfold som arbeider tett sammen med kommunene Råde, Rygge, Moss og Våler.

Nå er tjenestene utvidet til også å gjelde Indre Østfold. Kommunene Askim, Eidsberg, Marker og Spydeberg har inngått en avtale med Sykehuset Østfold fra i år.

- Vi har økt bemanningen. Det er viktig at vi har nok fagpersoner og fra mange nok fagfelt. Vi arbeider tverrfaglig i teamet, og ingen medarbeider skal føle at han eller hun er alene om oppgavene. Men for at vi skal klare å følge opp hver bruker, er det viktig å ikke ha kontakt med for mange på en gang. Derfor har hver ansatt ansvar for 8 til 10 brukere. I tillegg følger vi opp brukerens familie og nettverk, sier lederen som selv er utdannet vernepleier. 

Hjem til brukeren
ACT-teamet som nå dekker både Mosseregionen og de fire Indre-kommunene, har base i Rygge. Derfra rykker helsepersonellet ut, som oftest med kurs for pasientens hjem.
- Vi er veldig fornøyde med ordningen. ACT-teamet møter en pasientgruppe vi dessverre ikke klarer å ta oss av i kommunen, sier Sigrun Svartedal, kommunalsjef i Rygge kommune.

Teamet bistår brukerne på ulike måter.
- Vi har en behandlerfunksjon, men like viktig er det at vi prøver å aktivisere brukeren. Det kan være alt fra å trene på å bevege seg ute blant andre mennesker, til organisert idrett. Golf er en favoritt for tiden, sier Rød.

Hvem kan få hjelp?
I følge Birgit Rød er den største utfordringen at kommunene ikke alltid er sikre på hvem teamet kan hjelpe.

- Siden vi følger en standardisert metode, har vi noen kriterier vi må følge. Brukerne våre er mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Ofte har han eller hun et rusproblem i tillegg. Men dersom vi ikke er rett tjeneste for en bruker som kommunen henviser til oss, gjør vi det vi kan for å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Lang behandling
En bruker er i gjennomsnitt tilknyttet ACT-teamet i halvannet år.
- Når vi er ferdig med vår del av oppgaven, jobber vi tett med kommunen for å sikre at de har et videre tilbud, sier Rød.


ACT-teamet